Buggy-tur i sanddynene

Rolf Lie's picture
Your rating: None Average: 1 (2 votes)

De enorme sanddynene ved Cumbuco er et eldorado for buggy-turister med bratte sanddyner og slake hellinger.Vi dro ut i sanden med 5 biler med sjåfør og farten var til tider meget stor. Det var vanskelig å holde capser og briller på plass, men det var utrolig god fjøring på buggyene så tilsynelatende store humper og ujevn veg merket vi ikke så mye til.

Vi gjorde en "pit-stop" midt ute i "ørkenen" hvor det var mulig å kjøpe en kald øl og leie et akebrett for å kjøre ned bakken og rett ut i en lagune med ferskvann.

Tilbake i buggyen ble det nye halsbrekkende opplevelser. Folket hylte hver gang sjåføren kjørte ned dynevegger som nesten var loddrette, men det gikk bra hver gang, da buggyene har lavt tyngdepunkt og store hjul.
Hele moroa kostet ett par hundre kroner pr person og alle i gruppa mente det var vel anvendte penger, mye spenning for kronene.

Men vi vil jo gjerne prøve å kjøre litt selv, så vi dro til byen og oppsøkte de som leier ut buggyer. Det viste seg vanskelig, flere hadde tilbud, men ingen ville leie ut for bare en dag og helst ville de leie ut med sjåfør.
Rwedningen ble Erik, han kjenner de rette menneskene og neste dag hadde vi buggy til rådighet 6 timer.
Asbjørn og Tom dro først av sted og ble borte ett par timer i sanddynene.
Så kom turen til Ola og meg. Vi dro rett ut i sanddynene og allerede etter to minutter satt vi fast. Motoren begynte å dra litt dårlig på 2. gir og når jeg stoppet for å få giret ned stod vi fast i sand. Det nyttet heller ikke å rygge, for bilen gravde seg ned med en gang i den løse sanden. Vi greide å dytte den tilbake og kom oss raskt videre. Men problemene var ikke over, snart hadde vi mistet det oppkjørte sporet og ble litt i villrede om hvor vi skulle kjøre, plutselig satt vi fast igjen på toppen av en bakke i løssand. Vi kom ikke av flekken og tilslutt fikk vi hjelp av to innfødte på ATW. De startet med å slippe ut luft av hjulene våre og vi fikk hjelp til å dytte bilen ut av løssanden. De fikk 10 Rais hver og etter dette ble vi mer forsiktige og prøvde å unngå partiene med løssand og endelig var vi tilbake på den "brede vei" der de fleste andre kjørte. Da gikk det greit, men noen av de innfødte sjåførene prøvde å jage oss bort fra villmarksløypa. Impossibele skrek de til oss, så det var jo forsåvidt et godt råd. Med litt uflaks hadde vi blitt stående fast uten mulighet til å komme løs. Vi kunne kjøre rett frem og plutselig stod vi på en "bakketopp" med en skråning på 30 meter nesten rett ned, så det ble noen aha-opplevelser. Det kan sammenlignes med offpist kjøring på ski, du aner ikke hvordan det ser ut etter neste snøfonne.
Tilslutt var vi nede ved kysten igjen etter mange spektakulære opplevelser. Vi kjørte en tur nordover langs kysten og så en fisker med 6 fiskestenger. Vi skjønte aldri hvordan han kunne kaste sluken ut i havet i motvind, uten å ha sluken tilbake på land etter 2 bølger. Men det er helt tydelig at det fungerte.
Vi så også to store døde skilpadder som gribbene var veldig interesserte i.
Det var godt å komme hjem til varm omelett og kald pils i leiligheten.
Leiligheten kan forøvrig leies ut til andre nordmenn, kontakt Roar Jørgensen på Hønefoss.

Javascript is required to view this map.